hits
);">

Tenk den som kunne vært blekksprut

Eller kanskje ikke en dvask blekksprut nede i dypet, men å ha en slik 6-7armer det hadde kommet godt med noen ganger. Spesielt når man bedriver super-multitasking

DU vet de gangene når
middagen koker, du rører i den ene kjelen så ikke sausen brenner seg. Du krydrer det som steker i panna mens du lett vipper det som er i den rundt. Chop-chop og grønnsakene til salaten kuttes. Alt dette gjøres så klart med hun minste på snart 8 uker på armen. Hun har riktignok spist, så ligger bare der og venter på en god rap og en fis. Fisen du håper og ber om at IKKE er en full ladning i bleia.
Hylekoret når deg før du ser han, MAAAAAAAMMMMMMAAAAAAAAAA JEG MÅ HA PLASTER NÅÅÅÅÅÅ! junior har funnet et minimalt sår på kneet, det kom nok i løpet av dagen.  Men når blod først er oppdaget er det kun én ting som gjelder, plaster.
Med ungen fortsatt på armen, ene albuen bortom vispen, så får du tak i plaster. Ned i knestående, låra verker og melkesyre brer seg på et nano sekund. Men du får nå satt på plaster.  Rør rør rør..reddet akkurat sausen.
Frem med tallerkener og bestikk, prøver å lure 4 åringen til å dekke på.  Men han er jo meget såret som han sier, han må ha en is. Megler og diskuterer hvorfor vi skal ha middag først. Høres helt urimelig ut i hans ører. Da vil han ha trøst. Kjelene til side, fireåringen også opp i fanget. Klarer å bære begge til sofaen samtidig som jeg får med meg vannflaska og telefonen. Det strømmer krokodilletårer fra junior, hva er feil sier jeg? "Du satte på feil plaster mamma "

Skal til å si noe..der kom fisen! Og den var absolutt ikke en fis. Så med et barn på hver hofte går turen på badet.
Han største vil dusje, yes det gir meg tid akkurat så lenge varmtvannet holder.
Et barn inn i dusjen mens nummer to blir plassert på stellebordet. En hånd holder minsten stødig fast, samtidig som den smekre mammaen åler overkroppen inn i dusjen for å skru den på. Det går med nød og neppe uten for mye vann over alt. Skifter en bleie i superfart,samtidig som jeg tisser. For så å kle på henne, lange over litt såpe til han i dusjen og rette på min egen hårsveis.
Endelig sovner den lille, han store er opptatt og jeg går ut i stua med begge hendene frie.
Shit..maten!
Reddes det som reddes kan. Lager middag mens jeg dekker bordet. Samtidig som jeg bretter klær, støvsuger stua og klargjør til morgendagens matpakke. Drikker en kopp kaffe på styrten midt oppe i det hele.
Junior er ferdig,han tørkes,gulvet tørkes og jammen rekker jeg en runde over doen med en våtserviett når man først er igang. Inn i senga med han så han kan tørke og kose seg litt.
Ser mitt snitt til å slenge meg fem minutter på sofaen med kaffekoppen og beina høyt.
Og akkurat i det rompa så mykt og deilig treffer puta ropes det fra soverommet:
" mamma mamma. Lillesøster har tissa bæsj i hele senga "

Jaja, Da er det bare å starte på'n igjen. Tenk den som kunne hatt 6-7armer.

♡kine

#bakfasaden #blogg #konatilremi #antiperfekt #tidsklemma #mammablogg #foreldreogbarn #foreldreblogg #multitasking

Pupper på ryggen

Jeg aksepterer meg selv og min kropp. Jeg er fult klar over at jeg fikk barn for under 2 mnd siden og at kroppen må få hente seg inn deretyer.
Jeg aksepterer litt forandringer, at vekta viser litt pluss og at magen fortsatt disser.
Men kjære skaper og univers, er det virkelig nødvendig å gi meg
PUPPER PÅ RYGGEN?
Og i tillegg gjøre de jeg hadde på den normale plassen mindre?
Det må jeg få si at forundrer meg litt.

For nå når vekta viser bare noen kg over hva den gjorde før jeg ble gravid, så ser jo ryggen ut som om den har fått enn 10-12 kg den. Også ryggen?  Hvorfor i alle dager har vi anlegg til å bli feite på ryggen?
Jeg kan da ikke huske å ha hørt frasene "pass på hva du spiser, det legger seg rett på ryggen" eller "all denna junken vil gå rett på ryggen altså " for ikke å snakke om"jeg må ut å trene så jeg blir litt slankere på ryggen.."

Eneste som skjer når du får pupper på ryggen er at de kjolene du tror passer absolutt ikke gjør det, de plaggene du går ut for å kjøpe nye ser litt rare ut på og gubben i huset bruker alle anledninger til å små mobbe deg og puppa på ryggen.

Så da, kjære sommer og bikinisesong 2018-> jeg er her,men mulig jeg må investere i to bikinier. En foran og en bak.
G O D S O M M E R

♡kine

#pupperpåryggen #antiperfekt #bakfasaden #blogg #konatilremi #mammakroppen #bikini2018 #mammabloggerene

kjære helsesøster.. brev fra en stor liten fyr på fire år

Dette innlegget er delvis fiksjon, delvis selv erfart og delvis litt vridd..men budskapet er helt dønn ærlig : La barn være et unikt individ, som møtes med den respekt og forståelse det ENE barnet trenger i den situasjonen. Ingen blir bedre av å settes i bås, skulle prestere A4 eller måtte være en helt lik som alle andre.


kjære Helsesøter

jeg er 4 år, på disse fire årene har jeg sett, hørt ,sanset og opplevd så mye. Jeg har lært, feilet og prøvd igjen. 

Jeg er kanskje ikke den perfekte 4 åring som følger boka helt A4, jeg liker å finne på sprell og teste litt grenser. Men jeg elsker en klem, jeg deler gjerne av sjokoladen min og jeg vil trøste når de på småbarnsavdelingen gråter. Når mamman min er litt syk bruker jeg å ligge å stryke henne over hodet, for det gjør hun hvis jeg er syk.

Kjære Helsesøster, jeg og du skulle jo ha en stund med en kontroll. Mammaen min sa dette var en kontroll fordi jeg hadde blitt så stor gutt. Jeg er faktisk blitt 4 år jeg. Det er nesten hele hånda.

Jeg fikk et brev i posten fra deg, der sto det at vi skulle hoppe, stupe kråke, tegne, se på bokstaver og leke med ball. Jeg viste mamma hjemme at jeg kunne masse av disse tingene. 

Det var litt spennende når vi kom til deg. Jeg målte meg på veggen, jeg var blitt superstor sa mamma. Også fikk jeg stå på en morsom plate det det kom opp et tall. Mamma skrev disse ned på en lapp til meg som jeg måtte passe på, for den skulle du få. Jeg ga deg lappen med en gang, slik som mamma sa.

Så spurte du hva jeg het og hvor gammel jeg var. Det vet jeg!!! FIRE HÅR!!!!!!

kjære Helsesøster, du sa så skulle vi tegne litt. Jeg elsker å tegne. Du spurte om jeg kunne gjøre det samme som deg, så du tegnet en firkant og jeg tegnet en firkant. Du tegnet en runding, jeg tegnet en runding, du tegnet en trekant og jeg tegnet en trekant. Håper du synes jeg var flink, du sa det ikke. Så spurte du om jeg kunne tegne et gutt eller jente. Jeg synes det er litt kjedelig, jeg spurte om jeg kunne tegne en turtles? Ja sa du..og jeg satte i gang. Dette er noe av det beste jeg vet.

kjære Helsesøster likte du den ikke ? For før jeg var ferdig sa du at nå skulle vi gjøre neste ting. Jeg hadde jo ikke tegnet riktig sverd til den blå turtelsen engang, og han manglet fingre. Vet du at turtles bare har 3 fingre, det er litt rart.  Mamma sa hun kunne passe på tegningen min. Synes du ikke den var fin kjære Helsesøster?  Du sa ikke det.

Så skulle vi se på et bilde, du viste meg to dører og jeg sa hvilken farge de hadde. Så sa du"kan du fortelle hva du ser på bildet?" og jeg vil da mene at det var akkurat det jeg gjorde. For jeg så et vindu, en busk, en katt, en ball, bananer og klosser. Jeg så en hund, et bord, en tegning og farger. Du spurte meg hva gjør hunden, og jeg svarte "vov vov". Nei sa du, hva gjør hunden? og jeg sa "vov vov" 

kjære Helsesøster, jeg trodde hunden sa vov vov jeg...

Nå var jeg litt rastløs og forsto ikke helt hvs vi drev med. Så da skulle vi kaste ball. Jeg viste deg at jeg kunne stupe kråke, det var bra sa du. Også kasta vi ball, det var ganske gøy. Også hoppa vi litt, og hoppa på et bein, skikkelig vanskelig. Mamma smiler til meg og sier jeg er så flink. 

Så skal vi ta noe du kaller synstest...hmm det har jeg ikke gjort før. Jeg sitter på en stol sammen med mamma og du peker på noen bilder. Litt kjedelige bilder, men det får gå. Og jeg sier hva alt du peker på er, helt til du sier vi er ferdige. Men så var vi jo ikke ferdige, jeg forstår ikke. Nå skulle jeg ha en lapp på øyet, men jeg ville ikke det. Det var skummelt. Slik som hos legen sa jeg til deg kjære Helsesøster. Neida sier du, det er ikke noe som gjør vont. Men det var ikke vont hos legen heller, bare veldig skummelt. Jeg hadde ramla skikkelig forstår du, i barnehagen. Mamma prøvde jo og fortelle deg det, om når jeg akte sykebil. Jeg ville ikke ha lapp på øyet og lys. DUMME. BÆSJ..ja det sa jeg faktisk! Selv om mamma titta litt strengt på meg, for jeg skal ikke si slik. Men jeg sa det faktisk en gang til, rett til deg kjære Helsesøster. For jeg synes du var en BÆSJ.

Så sier du " nå er du veldig lite stor gutt" Det er dårlig gjort kjære Helsesøster, at du får si ord som sårer, men ikke jeg. Dette lærer vi om i barnehagen. Snakke pent har vi noe som heter der. Det er litt slitsomt å lære det, kanskje du vil være med på en samling hos oss i avdelingen så får du også øve litt? De voksne i barnehagen sier nemlig vi må øve på å snakke snille ord til hverandre, slemme ord skal vi holde inne i oss hvis noen blir lei seg.

kjære Helsesøster, jeg prøvde ikke å være slem eller lite stor gutt. Jeg forsto bare ikke hvorfor vi måtte gjøre ting som jeg gjør hos doktoren når du startet dagen med å si at her skal vi ikke gjøre noe farlig eller som gjør vont. Jeg forsto ikke hvorfor jeg ikke fikk tegne ferdig til deg og vise at jeg kan masse mer, jeg forsto ikke hvorfor du sa til mamma at vi får ta det en annen gang. Også spurte jeg mamma om vi skulle kjøpe is nå for vi var ferdige. Da sa du vi ikke var ferdige. kjære Helsesøster, du forvirra meg. 

kjære Helsesøster, du fikk se at jeg kunne bokstaver. Jeg kan alle mine bokstaver jeg, og mamma sin for den ser du som bokstaven til Mc Donalds. Men du sa jeg ikke kunne telle til 100. Er ikke hundre kjempe masse? Jeg kan telle til 19, men noen ganger teller jeg uten 7,12 og 16. Men jeg prøver kjære Helsesøster. Du sa til mamma at det var rart jeg ikke kunne alle bokstavene også. Hvorfor snakker du OM meg til mamma når jeg sitter der egentlig? Selv om jeg ikke kan telle til 100 så forstår jeg hva du sier altså. Jeg forstår ganske masse faktisk. Og jeg forstår kjære Helsesøster når du mener jeg ikke har gjort en bra jobb. Men jeg forstår ikke hvorfor. Og når jeg ikke forstår, og du ikke forklarer ja da synes jeg du er en bæsj.

Jeg tror faktisk kjære Helsesøster at mamma'n min også innerst inne synes du var en bæsj. Hun sa vertfall i telefonen når hun ringte pappa med èn gang vi kom ut at du var noe som er mye styggere å si en bæsj. Jeg får IKKE si det ordet, men det begynner på H og slutter på ette.. også kalte hun deg ei forpint megge. Jeg tror mamma var forvirra over deg også kjære Helsesøster. Tror mamma faktisk var litt sint, det er en følelse jeg jobber med i barnehagen.  

kjære Helsesøster, jeg prøver å lære å være en flink gutt. Jeg prøver å gjøre det alle voksne forventer av meg til en hver tid. Noen ganger bare bruser det rett og slett litt over. Jeg mener ikke å bli sint, men jeg blir frustrert når noen ikke forstår. Jeg prøver å ikke snakke så utydelig, men det er så mange ord som vil ut på en gang. Jeg prøver å sitte stille, men det er som om det klør litt i rumpa etter nye ting å utforske. Jeg prøver å vise hva jeg kan, selv om jeg verken kan alfabetet eller telle så langt. Men jeg kan tegne, jeg kan synge, jeg kan drive rollespill. Også kan jeg vist noe som heter empati, omsorg, medmenneskelighet og sosialisering. Men disse ordene vet jeg ikke helt hva betyr, vet du kjære Helsesøster?

kjære Helsesøster, er jeg virkelig så ille? Er jeg så dum som du fikk meg til å føle meg? Er jeg så lite flink til å tegne? Er jeg slem? Jeg følte det slik, men da jeg spurte mamma når vi spiste is sa hun at det ikke er sant. Hun sa kjære Helsesøster, at uansett hva du hadde fått meg til å føle så var jeg den beste og mest unike gutten i hele mamma sitt univers. Univers er mest av alt sier de på Disney Chanel. Så det så.

Hilsen en litt vilter gutt på FIRE HÅR.


♥kine

#bakfasaden #viktigmelding #fireår #storgutt #helsesøter #viktigjobb #uniktmenneske #ingenerlike #aksepter #foreldreogbarn #mammablogg 

-> her kommer ingen bilder, for ingen bilder skal behøve å illustrere en fortvilt og frustrert liten gutt

40uker +- og noen bare spretter tilbake..

...mens hos andre tror jeg det kommer til å disse en evighet.

Vel, først en realitysjekk til alle dere nybakte mødre der ute. Var du feit før svangerskapet, så er sjansen liten for at du har dratt på deg six-pack eller kroppen til en av disse flotte blogger'ne som legger ut bilde bare et par dager etter-i BIKINI. Det skal vel mye til å gå ned typ 4 størrelser i klær, samme hvor mye melk du spruter ut av puppa og hvor frisk og rask du var. Hadde det vært så lett, tror jeg flere hadde prøvd den slankemetoden der.

Så er det ikke flertallet som er som meg?? Der det ta meg fanden disser nesten like mye nå som halvveis inn i svangerskapet. Magen er kanskje ikke på nivå som når jeg var høygravid, men borte er den så absolutt ikke. Så da er jeg der at klær jeg brukte før tjukka de passer ikke, og tror du ikke at klær jeg brukte i slutten av på-tjukka de passer heller ikke. Nei skal ikke være lett.

Det er valker der det aldri var en valk før, det henger på de utroligste steder. Også så løst det er da gitt, som en ballong på 3 uka; slik delvis tappet for luft og slapp i fisken. Det er slappe frontlykter og dvasken låvedør. Men å tro at jeg kommer til å hoppe inn i plaggene jeg brukte for 10 år siden, det er vel opptimistisk selv for ei i ammetåka vil jeg si. Det er lov å bare innse at hoftene har flytta seg, du har anlagt kjærlighetshåndtak til gubben og at armene er ei grevinne verdig. For hva stresser vi slik for? kroppen bruker 9 mnd på å lage dette vidunderet. Du tar gledelig imot hormoner, humørsvingninger, ekstra vekt og hovne legger for dette mirakelet. Du får tigerstriper og mister glansen i håret. Du peser deg frem, overlever bekkenløsning og morgenkvalme. Svangerskapskløe og alskens dritt. Du lar kroppen bruke tiden, du lar den få disse 9 mnd til å gjøre seg klar for den store styrkeprøven. Men vi damer er jaggu rare, for etter disse ukene så skal vi tilbake ja!! Og det helst på døgnet. Vi vil sprade rundt i høye sko og korte skjørt. Vi vil vel kanskje se ;og ikke minst føle oss fine og flotte. Vi vil så gjerne, at vi kanskje glemmer hva vi har oppnådd. 

uker før klekketid, siste jeg tenkte på var mammakroppen-4uker etter

 

Du har faktisk kommet deg tilbake. Det har kommet et lite barn med ti fingre og ti tær, som lukter nyfødt og gledelig fyller bleie etter bleie. Det kommer kjærlighet og oppslukthet. Så ta en bolle a, slapp av litt og nyt kroppen. Hold inn magen og ta en duckface selfie hvis du absolutt må legge ut et bilde av "mammakroppen 2 uker senere" 

slik, holder inn magen og vinkler ansiktet så det ser smalest mulig ut. Snurple sammen leppene litt og woila!

 

 

Jeg skal også by dere på mammakroppen jeg, den ekte mammakroppen. Den som flere modige og fantastiske mødre før meg også har fremmet. Men det kan vi ikke gjøre ofte nok.

Jeg byr på bleik hud, hengemage og sprengte jur i en utvaska amme-bh. For det er akkurat så sexy jeg går rundt om dagen. Det er mamma-moten når jeg er hjemme. Nå kan jo jeg trøste meg med at gubben bryr seg ikke det dugg, han klapser meg på rompa og bare gliser av litt heng. Og sier at er det noen som skal ta seg en bolle er det kanskje meg.

Så med en hvetebolle i hånda, håper jeg du kan le MED MEG av mamma-kroppen 2018 2 - 4 uker etter

Samme fader hvor mye jeg holder inn, valk som valk og dvask som dvask. Og det er jaggu HELT GREIT!!!!!

 

 

 

 

 

 

♥kine

#antiperfekt  #bakfasaden #mammakroppen #taenbolle #foreldreogbarn #foreldrebloggen #ektekropp #fødsel #tidenibarsel #fetmenfattet #småtjukkogalminnelig 

 

 

urkvinnen kom innom, en tre timers tid!

Fødsel..

Når man våkner med litt murring, du vet med en gang dette er rier. Det kribler i korsryggen, du har sommerfugler i magen og en krypende deilig følelse brer seg i kroppen. Det bygger seg opp, riene blir jevnere og oftere. De kommer tett og du vet at nå er det på gang. Men det gjør ikke så vont, det er jo absolutt ikke godt, men går å puste seg igjennom.

du er bestemt på en naturlig opplevelse, være der  i tiden. Ikke noe smertelindring elelr annet fjas som kan forkludre denne opplevelsen. Du ligger på en fødestue, puster og nyter. Er ett med kropp og sinn. Jordmor sier du er flink, en hengiven mann som masserer føtter og korsrygg. tar litt vann, holder kroppen hydrert. Rir den største stormen til riene av med pust og pes. Kroppen gjør seg klar. Alt går så fint sier jordmor, du jobber perfekt. 

Full åpning, hodet er i rett posisjon. Kvinnen er ikke sliten, klar for den siste store oppgaven. Savnet etter den lille overdøver de siste smertene som rir igjennom kroppen. Trykketrangen kommer. Alt bygger seg opp.

Legger seg til rette i sengen, jordmor står klar på sin plass. Far står og holder sin kvinnes hånd. 

Press press press...og plopp!

Denne vakre lille skapningen er ute. Det er ingenting å sy, alt går som en drøm. Smertene er glemt og jobben utført til perfeksjon.

Du er urkvinnen sier de! Du snuser inn verdens beste duft..nyfødt!

 

REALITY SJEKK!!!!!

Slik er fødsels historiene på tv, på film, i blader, på blogg, på insta og på folkemunne. 

Vel, min er ikke slik. Så spenn fast beltet, skru av hvis du har sart mage, ikke les hvis du tror fødsel er en rosa sky(eller kanskje du SKAL lese..)og få et innblikk i hva jeg kanskje tror er en helt vanlig dag på føden...

Fredag morgen: Murrer i kroppen, sovet litt dårlig. Sur og grinette på gubben fordi han ikke har tatt med seg søpla da han gikk på jobb.

Sover et par timer på sofaen, våkner opp full av energi og ny giv. Da var det kanskje bare falske rier allikevel da.  Vi skal oppover til mine foreldre og hente junior i dag, planen er å bli over til neste dag. Ringen det lokale sykehuset for sikkerthets skyld. Bare for å sjekke hvordan det er hvis noe skulle starte. Da kan 2 timer i bil til oslo bli langt. Null problem, bare å komme dit. Så tar vi det derifra.

Formiddagen går, setter kursen mot skogen. Ca halvveis må jeg se realiteten i øya og sier til gubben

"du..tror kanskje ikke vi skal bli der i natt. Dette er ikke falske rier altså" Hvorpå han nesten kjører av veien. 

Så i takt med at det bygger seg litt opp kommer vi frem. Men mutter'n har laget middag så vi tar nå en matbit og bestemmer at hun blir med oss til oslo. Da har vi barnevakt når vi skal inn på føden. For at det skjer iløpet av helgen er ganske sikkert nå. Teoretisk sett lørdag ettermiddag, da har kroppen fulgt malen til punkt og prikke.

Så da setter vi kursen hjem, mormor i baksetet sammen med junior som ikke forstår noen ting av hva som skjedde når vi plutselig dro. Jeg i framsetet med smårier og han far stup trøtt bak rattet. Jaja..frem kom vi. 

Idet vi kjører forbi Ikea furuset er det som om noen vrir på en forbanna bryter, rie-knappen. Det gikk fra 0-100 på et nanosekund. Og der skal jeg love deg at jeg hadde ingen tvil mer. Dette var igang, og det ble plutselig meget intenst.

Kom oss hjem, får minsten i seng, kaster oss litt rundt og setter kursen mot føden. Her kommer vi!

Inn der, klokka bikker midnatt og det er stille og rolig. Puster og peser meg igjennom noen rier før  det er inn på en kontroll. De har forberedt meg på at det kan fortsatt dra ut. Jeg er som en første gangs fødende og regne ettersom det ble en keiserlig avslutning sist. Så da regner vi med en sjekk, kaksje en cm elelr to og hjem for å sove litt.

Men neida, 4 cm og det bærer opp på føden. Og fy flate som det tok deg opp i den heisen. Føltes som jeg hoppa glatt over fire frem trinn fra sist. Da pusta jeg meg og nesten koste meg igjennom disse riene. Men nå, jeg river jo nesten hånda av gubben. 

Inn på føden, får oss et rom og jeg kaster meg rundt "prekestolen". Jordmor kommer inn, ei supersøt dame som skal følge oss denne natta. Hun titter og registrerer og sier vi får ta en sjekk til, for dette har da tatt seg opp. Så der ligger jeg, 40 minutter etter ankomst og det er 7 cm. Den supersøte jordmora sier bare "du, dette drar nok ikke ut. Du som mener du har googla så mye, har du googla styrtfødsel? " ohhhh yeah, det har jeg! Dessverre kanskje..for en styrtfødsel er ikke det du vil høre når du vet det skal være første gang. Googler du styrtfødsel+ første barn så kommer ALLTID disse ordene opp: revne, klipping og sying. Menmen, hva skal man gjøre. Jeg puster og jeg peser. Jordmor er ei grepa dame, hun bestiller en epidural med en gang. Som hun sier, vi må prøve og roe ned denne jenta litt. Så travelt trenger hun ikke ha det. Så midt i en rie; og bannskap en nordlending verdig setter hun veneflon. Og jeg småskriker litt og bærer meg. Også må jeg trykke. Kanskje jeg må på do?? Det avkrefter frøken jordmor med en gang. Hun sier bare "opp i senga, jeg må sjekke dette her" Og der, to timer etter at vi parkerte bilen så er kroppen min klar. Det er full åpning, og jordmora sier det jeg absolutt IKKE vil høre : " du, vi rekker ikke noen epidural vi altså. Du rekker ikke en paracet engang. Men du burde drikke en del vann"       VANN? VANN for f*en?? det er da ikke vann jeg vil ha.

Det føles ut som en melon er på vei ut av det aller helligste. Som om noen har tatt korsryggen min og satt den i en skrustikke. Det presser opp og ned. Krampe i beina og svettetokter. Også skal jeg ta litt vann? 

Så kjære dere, akkurat der og da blir jeg en liten variant av disse vi ser på tv noen ganger. Ikke de på film, men de på reality. Jeg skriker og bærer meg, forteller jordmora at dette går ikke. Jeg klarer ikke!!! Gubben himler med øya, og tenker sikkert at halve Ullevål hører meg. Jordmora sier helt rolig at joda, dette går nok fint. For ut skal hun. Og det skjer nå. Så midt i mitt lille utbrudd må jeg jo le. Der jeg ligger med beina til værs, blottlagt for alles skue hvis noen måtte finne på og åpne døra. Jeg presser og driver på. Bryr meg null om jeg tisser eller fiser. Jeg stønner og holder på. Det er helt sikkert scener en skrekkfilm verdig. Blod og gørr. Og vet innerst inne at den stakkars mannen min gjør alt han kan for å ikke himle synlig med øya vertfall. Og det er det jeg digger han for. Han prøver på sin måte.

Etter noen intense minutter, jeg presser alt kroppen er god for. Jordmora holder hodet igjen for å skåne det stakkars underlivet midt det som måtte gå. Jeg vil bli klar, hun vil dra det ut. Legen spør om jeg kan puste meg igjennom neste rie, altså ikke presse. Jeg skal prøve..hahha! det går ikke. Ikke faen sier jeg. Neivel, press på da. Det gjør jeg. Og det gjør så vondt. De snakker så flott om at hodet står der nå. Vel ja, det merker jeg, men det er da ikke noe flott med det! Ei venninne av meg beskrev det meget bra: som om noen holder en gassbrenner opp i dåsa de.  Og så..helt plutselig sier det plopp. All smerte forsvinner og en følelse brer seg i kroppen min ulikt noe annet jeg har opplevd før. Det er faktisk så sant som de sier, den klisjeen om at når du får barnet på brystet forsvinner alt annet. Men det stemmer fader meg! Det var magisk. Borte vekk er smertene og troen om at dette går ikke. Borte er tårene av fortvilelse fordi jeg ikke får noe mot smertene. Og borte er følelsen av å ikke være urkvinne. Og på meg titter to klare øyne, et skrik brer seg i rommet og jeg sniffer inn lukten av nyfødt. Hva da, dette kan man vel gjøre igjen tenker jeg. Jeg som 20 minutter tidligere faktisk trodde jeg skulle dø.

For alle dere som mener at det å føde uten smerte lindring er så deilig, det tror jeg ikke noe på!! Men jeg tror at dere føler dere som superkvinner etterpå. Det er ikke en konkurranse om hvor mye smerte vi tåler, vertfall er det ikke det for meg. Men gevinsten må være grunnen. Og til oss som vil ha noe mot smertene, det må da være lov det også. Det må være lov å si det høyt og tydelig, JA JEG VIL HA NOE MOT SMERTENE! Du er tøff nok, bra nok, flink nok og urkvinne nok uansett. 

 

Fordelen med en fødsel unnagjort på tre timer må være at det går så fort. Intenst, men fort. Det går liksom over før man er helt utmatta.

Bakdelen med en fødsel unnagjort på tre timer må være at det går så fort. Intens og fort. Det revnes fra a-å. Sying med minimalt av bedøvelse og i en stilling som burde være forbeholdt korte opphold. Også er det liksom så fort over. Rekker ikke  å tenke før du er mamma.

 Men det får bli mer om i neste blogg. Om alle bakdelene, de er det ingen som forteller så mye om. 

For nå skal jeg gå ut å være den urkvinnen jeg selv vil være. Hun som priser seg lykkelig over at vi har funnet opp smertestillende. For selv om jeg ikke rakk, så vil jeg anbefale alle jeg kjenner vertfall å vurdere det. Hvis du ikke er hundre på at du får en slik rosaboble fødsel da. Noen får jo de også, bare ikke alle.

♥kine

#bakfasaden #fødselslikdeter #styrtfødsel #urkvinne #tøffnok

kan jeg gå sammen med deg

I går gjorde jeg nesten en handling som gjorde at jeg rett og slett ble flau og meget ille berørt over eget tankesett. Hvis alle tenker som meg, håper jeg alle vil ta seg like mye i det som jeg gjorde. Vi er nemlig bare mennesker alle sammen, men det er lov å se egne feil. Og ikke minst er det lov å forbedre seg!

Sakens kjærne:

Jeg hadde pakka ned minstemann i vogna, det var helt grei temperatur ute så bestemte meg for å ta spaserturen til barnehagen. Det tar vel en 45 minutter i dagens tempo. Men hadde mer enn god tid, planen var en kaffe på Carl Berner- to go så klart. Før turen skulle traskes retning barnehagen i en bedagelig fart.

Svinger ut fra borettslaget og går forbi bussholdeplassen. På den tiden er det alltid litt liv og røre der, mange av arbeiderne fra Fossheim skal hjem. De ler og koser seg og venter på bussen sin. Er ei søt dame som jeg har sett mange ganger ved når jeg har tatt bussen. Hun bruker ikke ta bussen, men går litt frem og tilbake egentlig. Hun har sine små utfordringer i hverdagen og sikkert en funksjonshemming som hun også må stri med. 

I dag derimot så ser jeg hun spør et par stykker på vei nedover om noe. De bare rister på hodet, om de enn gang gidder å svare, og tusler videre. Damen går litt hvileløst frem og tilbake. Så kommer jeg, går forbi og hører hun spør om noe

"Unnskyld, hva sa du?" sier jeg

"kan..kan..kan jeg ta følge med deg nedover?" stotrer hun frem

og der folkens, der tenker jeg i et lite sekund at dette gidder jeg ikke. Hvor langt skal hun. Jeg skal jo gå i et litt tempo nedover.

JEG SKAMMER MEG over disse tankene, hva i alle dager skal det gjøre om hun vil ta følge med meg da? Takk høyere makter så slår den sunne fornuften meg drit hardt i bakhodet! 

"Javist kan du det, skal du langt da?" sier jeg og smiler.

Nei hun skulle ikke lenger enn to gater lenger ned, men hun synes det var så skummelt å gå på fortauet alene. Hun kunne bli litt svimmel noen ganger og litt redd av alle bilene og bussene som suste forbi. Så hun gikk gjerne innerst hvis det var greit.  Så der gikk vi da, på vei ned mot gata hun hadde bodd i 13 år. I en tomannsbolig. Hun fikk besøk annen hver dag an hjemmetjenesten, det var spesielt ei søt svensk jente hun likte best. For hun hadde med kryssord. Hun gledet seg til sommeren endelig skulle komme, og litt til våren for da plantet hun blomster ute. Nå skulle hun hjem og spise. 

Vi kom frem til gata, våre veier skulle skilles. Det tok meg nøyaktig 6 minutter og gå ned dit. altså ikke de store forsinkelser på min tur, da jeg vanligvis ville brukt ca 4 minutter på samme biten. 

Det gjorde så lite for meg å gjøre dette, men betydde så mye for en annen person. Så alle sammen, husk å være litt medmennesker også i en travel hverdag.

#antiperfekt #medmenneske #gjørsålite #brydeg

Så oppgitt blir jeg over meg selv noen ganger

hårklipp

Det er noe som forandres når man får barn, og det er tiden til egentid!

Altså, det er jo helt utrolig at det skal være så vanskelig å finne seg tid til en time hos frisøren.

Det var vanskelig nok med en unge, med to føles det nesten uoverkommelig. For jeg er jo hjemme med det siste tilskuddet i familien, så hun er liksom der hele dagen. Han største er i barnehagen, så skal det være uten han må det bli dagtid.

Det skal passe inn mellom mating, bleier og søvn. Kanskje vi kan time det akkurat slik at hun får en flaske, også sover hun i 3 timer. Er det egentlig innafor å ha med vogn inn til frisøren? MÅ sjekke opp det!!!

 Det skal helst ikke være en dag som er spekket med andre planer, ei heller en dag med luft i magen og survete unge. Det skal være en dag hvor levering i barnehagen gikk greit med storebror, og i rikelig god tid slik at jeg får hentet han før det stenger. Skal jeg ta det rett etter leveing, slik at jeg får et par timer hjemme før jeg må ut igjen? Eller dra rett fra frisøren og opp til hentingen?

Skal helst ikke regne for da ser jo vogn ut som et panserkjøretøy, samt at vogn+trikk er en slitsom kombo. Det skal være en dag som ikke er innenfor radiusen på tre dager etter vaksine.

også skal jeg jo ikke glemme at jeg må ha en fin dag, ikke så mye gåing dagen før for da er det press i det helligste av en annen dimensjon. Ikke en dag hvor det har vært mye luftfuktighet eller ei mye stress generelt for da popper psoriasisen opp. 

Også skal jo frisøren ha ledig tid også! Det er ganske viktig. Det skal ikke være når hun har lunsj og ei heller de dagene hun slutter tidlig. Fredager er hun som regel fullbooket lang tid fremover og et par dager hver mnd så holder hun kurs hele dagene.

Mandag er en generelt dårlig dag for alle er trøtte, ikke for tidlig noen dag for 1-2-3 så er vi forsinka ut huset. 

Også fant jeg en dag da, den passet perfekt inn. # LYKKE. Bestiller time og får spørsmål om jeg vil legge det rett inn i kalender. "ja takk"  Det kræsjer med en annen aktivitet sier kalenderen min da: PLANLEGGINGSDAG i bhg. Så da er det vel bare å starte over på nytt. Fikk akkurat en sms fra barnehagen om at det går både vannkopper og feber, slike ting som en fireåring på underlig vis faktisk bare får kastet på seg iløpet av en natt. Men holder håpet oppe, kanskje det finnes en time før sommeren som passer. . Noen ganger skulle jeg ønske jeg aldri hadde klippet av den lange fletta i 7 klasse.

♥kine

#bakfasaden #småbarnsliv #mammablogg #bareenblogg #blogg #foreldreogbarn #nablogg #tidsklemma #egentid #prøvelykken #godmorgennorge #gmn #studioalf 

Bobla som jeg skulle ønske varte for evig

Mamma
Nyfødt
Barsel
Tåke
Baby
Familie
Lykke
Tårer
Nattesøvn
Brystspreng
Usikkerhet
KJÆRLIGHET

Den følelsen av å bare være i en magisk boble,en boble fylt med lykkerus og følelser.
Jeg elsker den følelsen.
Jeg går hjemme og sniffer nyfødt baby dagen lang. Jeg hever meg over såre bryster og mangel på søvn.
Tilogmed en bæsjebleie setter igang lykken.
Det er den bobla jeg snakker om.
Og det må da være helt greit å føle på den.
Ikke alle får barseltårer og fødselsdepresjon. Ikke alle føler at de ikke strekker til. Ikke alle føler at jobben er uoverkommelig.
Noen føler bare på lykke.
Men når jeg sier det så svarer folk
"Å så heldig du er da.."
"Bare vent, det kommer nok "
"Du får det alt igjen.."
"Noen som har det "

Vel,jeg hadde et mareritt av en barselperiode sist gang. Jeg vet det kan være slitsomt. Så kan jeg ikke bare få nyte nå?
Nyte en unge som sover 3 timer i strekk, nyte en storebror som er super selv om det å dele mamma er litt vanskelig når du er 4 år.  Nyte en unge som elsker trilleturer,nyte at kroppen henter seg ganske fort inn. Nyte at stingene gror, dobesøk går flott og jeg trenger ikke bruke hårføneren som alternativt dass papir.
Nyte at vannet i beina er borte, likeså hemoroider og de store humørsvingninger.
Nyte at livet er ganske bra i denne lille rosa bobla mi.
Så skal jeg love dere på tro og ære at det kommer innlegg om slitne pupper,  ny prioritering i livet, nyvaska tøy og bæsj langt oppover magen.  Det er ei nyfødt med luft i magen og en mamma med etterrier av en annen verden. Jeg skal være brutalt ærlig!
Men akkurat NÅ så er livet flott. Og da må vel det også være helt innafor?

#nybaktmamma #småbarnsliv #nyfødt #rosaboble #mittliv #antiperfekt

♡kine

sjekklister før fødsel

Det er noe rart med den siste tiden før man skal klekke ut denne ungen, veldig mange blir helt oppsatt av å lage og fullføre noen sjekklister. Bare noen enkle googlesøk, og det kommer opp utallige eksempler.

Jeg har skrevet ned, krysset av og pakket om igjen

*fødebag-sjekk *stellebord og vogn- sjekk *klær, bæresele og bleier - sjekk *utallige søknader til nav og far har signert - sjekk *greit å huske før føden - sjekk *hva må vi ha når vi skal hjem - sjekk

også har vi den magiske listen! Den som i min verden, og et helt svangerskaps erfaring tidligere troner på toppen. Denne listen derimot finner man ikke så mye om, den står ikke ramset opp på babyforum, foreldreblogg eller barnasverden. Den må man vist erfare. Så alle vordende mødre, alle som har en plan om en spire, jeg deler min erfaring med dere. Noen vil si det er tull, fanteri og renspikka jål fra ende til annen. Vel dere om det! Jeg har nevnt disse punktene for alle jeg kjenner med barn, og nesten uten unntak er alle enige med meg. Dette er det real shit

Så her er:

KINES PERSONLIGE KLARGJØRINGSLISTE

  • Bestille frisørtime! såpass tett på termin at frisyren holder lenge, men ikke nærmere enn at jeg enten går i fødsel eller ikke orker sitte så lenge! en hårfin balanse, må kjennes på underveis. Tips: bestill flere timer, bare husk å avbestille også da ;) 
  • Farge øyebryn og øyevipper! Slipper tanken på et totalt upolert ansikt midt i mellom rier og trykk. Jeg sier ikke at full make-up er et must for meg på føden, men når du er velsignet med rødt hår, fregner, porselenhud og i tillegg BLONDE øyevipper, ja da er det innafor å prøve å se frisk ut vertfall.
  • Snop i fødebaggen! Ikke sikkert du vil ha det når det står på, men kanskje dagen derpå. Når du muligens har revnet fra stuss til muss så er ikke turen ned til kiosken det som frister mest. Og ikke sikkert den forbanna kiosken har favoritt godisen når du endelig har klart å kare deg dit. Eller hvis du må sende partner så er sjansen stor for feil produkt. Nei stapp fødebaggen full av alt som er godt. Klær og bleier til babyen får du alltids låne på sykehuset også.
  • Neglelakk på tottelottene! Det er slitsomt å ta på, du puster og peser. Føles ut som kroppen har vært en time på treningsstudio. Svetten renner og hofta verker. Men alle ti tær har fått neglelakk på og jeg er klar! Sist dro jordmor av meg sokkene midt under alt fordi det var vist bra for meg. Der blottla jeg to hovne klumpette føtter. Vinterbleike og nesten blå, null neglelakk og etter nærmere ettersyn hadde ikke høvelen kommet helt ned til ankelen den siste tiden heller. Der og da savnet jeg neglelakk! Så ha det på fra 3trimester starter ;)
  • Store truser. Det står riktignok at kjøp romslige og gode truser på veldig mange forum. Men det står ikke: gå på butikken, ta de største trusene du tror du trenger for så å gå opp 2 størrelser til. Og la de for guds skyld være mørke!! svart er bra
  • Nød sminke! pakk ned sminke til sykehuset som du vet du behersker å få på i løpet av ca 4 minutter. Det er tiden det tar fra noen ringer og sier de kommer på besøk, til de har klart å finne heis og riktig rom. Voila, du ser fresh ut for i dagens samfunn vil ALT dokumenteres på snap,insta og face'n. 
  • ha besøksklær klare hjemme. Hæ sier du? Vel når du kommer hjem vil du bare dasse rundt i gubbens boxer og en utvaska alt for stor t-skjorte. Men plutselig vil noen komme å si hei. Vel da ahr du klær klart, de ligger fremme på kommoden eller et lett tilgjengelig sted. Trenger ikke være kjole, strømper og bluse, men noe du føler deg vel nok i til å ha gjester. Husk også mitt tips om nød-sminke her ;)
  • Kaffe i skapet. I full redsel for å komme hjem fra sykehuset og innse at det er tomt for kaffe, så hamstrer jeg litt ekstra. Har du venner og familie som mine så går det unna noen liter når det blir litt besøk i fremtiden.
  • noe godt til du skal være hjemme de første dagene, som du GJEMMER for alle andre i huset. Tenk å komme hjem og innse at det er borte. F.eks sjokolade i fryseren legges i en pose hvor du har hatt bønner eller noe annet du vet ingen spiser når du ikke er der. Potetgull stappes ned i fullkorn frokostblandings pakken.

 

sjekk på alt, og jeg er klar! Da kan vi sette kursen mot føden når tiden er inne.

♥kine

#sjekkliste #antiperfekt #konatilremi #måhapåføden #tipsførfødsel 

trenger kanskje ikke dra den helt ut på føden, men litt farge på øya og en roser i kinn er jo innafor

 

 

jeg skal ut

jeg skal ut..ut av bussen!!

Helt seriøst, det er verken rakettforskning eller tankegang på så veldig høyt plan. Skal du inn på bussen må du nesten slippe av de som står i døra og skal ut først. Står du i døra, men av en eller annen grunn ikke skal av; vel da må du kanskje gå ut for å slippe av oss som står litt bak. Det hjelper lite å dra inn magen og stramme rumpa så det blir ca 12 cm glippe mellom deg og nestemann. Jeg er da for fanden ikke 12 cm brei!!!!

Jeg forstår ikke at den kan være så vanskelig heller. Det er faktisk bare å ta en skritt ut, og vinkle seg litt til enten venstre eller høyre. Woila! De som står der de viker som regel litt så du får tilogmed gå først på bussen igjen. Også er det akkurat det du gjør, går på bussen. Jeg har en 4 åring, han forstår det tilogmed!

Og er du av de som skal på, slapp av! Er det kø så har sjåføren et utrolig fantastisk oppfinnelse som kalles speil. De gjør at man kan se bakover i bussen, også på utsiden. En helt super ting. Som regel brukes de vertfall. Spesielt hvis det er KØ ut og inn av bussen, sjåføren får det med seg altså også venter h*n til du har kommet på. Det går helt fint, jeg lover deg. Pust med magen.

Også har vi fenomenet ikke sitte ved siden av noen, eller denne plassen er faktisk til sekken min. Jeg skal ikke betvile deg, den dagen du kan ise meg at sekken din også betaler på bussen. Eller er det en så dyr og fancy sekk kanskje, at det føles som at inkludert i prisen er livsvarig kollektivbillett? Men greit, det er nå engang slik i nordmenn er skrudd sammen.

Men dette med å absolutt ville stå i området rundt døra på bussen det forstår jeg ikke. Det kan ære hvor mye plass som helst litt lenger inn, men neida der skal vi IKKE stå. Noen skal sikkert av på neste stopp, derfor de velger en plass nær utgangen. Men alle som står på det knøttelille området kan da ikke være de som skal av neste stopp? Da er det mange som glemmer å gå av har jeg observert.  For min del må dere jo stå hvor dere vil, så lenge vi har på det rene punktene nevnt ovenfor. Men la da oss som ikke lider av buss-klaustrofobi eller en stor redsel for å stå litt inne i bussen få slippe frem dit. Jeg liker heller litt god plass rundt meg jeg, enn svettelukt og morgenånde til han eller hun som står som klistra inntil ryggen min. Og selv om jeg til tider kanskje er litt underernært på intimkontakt og fysisk berøring, så kan jeg heller være det enn den kontakten som oppstår i rushen på 20 bussen en tidlig lett regnfull onsdag. Våt hund lukter bedre!

Så kan vi la moralen være, bare la folk komme av eller på bussen. Vær så snill!

#ruter #morgentrafikk #kollektivtransport #nordmennietnøtteskall 

♥kine

     bilder lånt fra google.com