hits
);">

gozilla på tjukken

Ja..så var mann på tjukken da!

Det er sjelden en god kombo at gozilla blir satt på en ni måneder hormonoverdosekur! 

Så hva skal mann si..for det har jo vært nok av reaksjoner. Og rart er det, for er som regel enten "ja det var på tide" eller "oj, det var ikke helt planene eller?"

For å være ærlig, så nei det var ikke helt planen. Altså, jeg vet meget godt hvordan et barn blir til og hva som er konsekvensene av den type aktivitet. Så er ikke overasket i den forstand. Men at det skulle gå så fort var det ingen som trodde. Vertfall ikke de som kan og vet hva de snakker om. 

Spoler tilbake en god del tid. Sitter på legekontoret og hun superhyggelige legen med spesialisering i endometriose er brutalt ærlig i sin sak

"skal dere ha flere barn burde dere starte og tenke på det NUH, og belage deg på mange runder med nedturer. Vi snakker abort, vi snakker ingenting og vi snakker nok mest sannsynlig en runde med prøverør. Det er ikke gøy kan jeg fortelle". Med andre ord hun la ikke et lite sandkorn imellom, rett på sak.

Så gikk jeg inn i 2017 med de forutsetningene da, at skulle det bli flere barn ville veien bli lang. Og det burde helst ha gått jævlig fort for disse cystene vokste jo som ugress bak utedo. Og jeg burde helst få stoppet det med en eneste gang. Er jo i terorien to ting som hjelper mot endometriose

1 - bli gravid

2 - overgangsalderen

jippi, hvilke valgmuligheter! 

For ikke å snakke om den rose belagte veien hvis vi velger alternativ 1. Alle som jeg snakket med det om sa jo at dette er vel ikke et vanskelig valg. Dere burde jo bare satse. Dere burde jo bare gå inn i det. Alle sa det, foruten hun som har barn via prøverør, hun sa FY F**N, den veien er tøff å gå. Husk det. Google det så får dere se selv. 

Så uten egentlig å ta et valg, uten helt å vite så tok vi vel et valg allikevel...

Men glem alt av prøverør og lang tid!!!!!! Her gikk det unna i svingen og på tjukken ble mann. Panikken kom snikende, vet ikke om det var mest hos meg eller gubben. Jeg fordi dette var lenge før jeg så for meg enda en runde bleieskift og våkenetter. Enda en runde med garantert vektøking og hormoner å utsiden. Ingen klær som passer og en gange like vaggende som en elegant pingvin. Jeg hadde endelig en jobb jeg elsket, jeg hadde endelig til til å treffe venner og være sosial.        Gubben derimot var vel mer bekymra for hvor i all verden finner vi tid til dette. For ikke å snakke om enda en runde bæsjebleier og ei kjærring som garantert har hormoner totalt i ulage. HELE TIDEN! Ei som klager å syter over klær som ikke passer og at han alltid sover ei natt igjennom. Ei som blir gretten av å være hjemme og bitter av å ikke være konstant å farten.

Og alle spådommer de slo til gitt. Jeg klarer ikke, av en merkelig grunn, smaken av kaffe når jeg er gravid. Så da kan dere jo tenke dere selv hvem det går utover. Jeg tar meg i det, smiler og prøver så godt jeg kan uten for husets fire vegger. Men hjemme, ja da du! Der holder det med et par brukte sokker på golvet eller en søppelpose som ble glemt. Jeg går i taket. Jeg er dritt lei urtete og at jeg blir kvalm at hvetebakst. Jeg er godt på vei for å bli pensum i sinnemestring, og det ikke som den som har gjennomført. Så nå teller vi uker, teller ned til den store dagen da ungen skal ut. For det skjer jo, liten tvil.  Men endometriosen midt oppe i det hele, den har satt seg på pause. Der er det null fremdrift og alt ser strålende ut. Så noe bra kommer det da ut av det hele (jaja..jeg vet at det kommer en bra ting til da. slapp av).

De siste ukene har jeg lagt merke til at gubben har utrolig mye kveldsjobbing på agendaen, og opptil flere seminarer både i og utenfor byen. hmmm, kan dette være tilfeldig monn tro? at han nå er på seminar og tilfeldigvis er på et spa hotell. Eller at han neste måned har en to dagers med middag rett utenfor byen ;såpass nære sa han at det er ikke noe problem for han å komme hjem hvis noe skulle skje, men han blir der for det er så tett program. Jeg vil kalle det et smart trekk, på grensen til kvinnelig list. Han kom meg bare i forkjøpet den gamle reven. Han har vel innspurten til fødsel 2014 friskt i minnet og tok noen smarte valg. Skal huske å minne han på disse inne på fødestue 2, akkurat da jeg trenger noe fra kiosken eller en liten massasje på korsryggen er på sin plass. 

Frem til det lever jeg som en rødhåret utgave av gozilla, jeg vagger meg frem, jeg smiler til alle der der ute også skal jeg kanskje kjøpe meg noe fint på ebay..vet aldri.

Ha en strålende humørsvingende dag alle andre hormonelle der ute

♥kine

bilde lånt fra google.no

 

#endometriose #gravid #gozillapåprøve #antiperfekt #bakfasaden #påtjukken #foreldreogbarn #mammablogg #livetsomgravid #livetmedendometriose

barna skal ut i all slags vær

Mandag morgen, våkner til "snøstorm og stiv kuling" (ok, så ille var det vel ikke, men dere forstår) Det blåser rundt husveggen og er rett og slett guffent. Spesielt mandag morgen.

Hverdagen består jo i at jeg vagger meg ut med junior, om det er is, slafs, snø eller vind; til barnehagen kommer vi oss da. For jeg mener jo at han har godt av en tur dit selv om jeg skal være hjemme. Møte kompisene, leke, få ut litt energi, være ute, ake og base i snøen og være kreativ. Så vær ingen hindring. Det henger både ulltøy, vindtøy, bobletøy og supertøy på plassen hans, så fryse skal han ikke gjøre med det første. 

Men så var det denne mandagen da, dagen etter morsdag hvor jeg og gubben satt oppe alt for lenge og så på tv. Hvor jeg ikke har sovet noe godt fordi det har vært baluba i magen. Også denne liksom snøstormen. 

Så da klokka ringer 0700 snur jeg meg mot junior i senga, han sover så søtt. Må drømme noe vakkert for han smiler så inderlig. Det er noe av det vakreste jeg kan se på, han som sover med smil om munnen. Og han der han sover gjerne til klokka 0900 han altså, for jeg må vekke han hver eneste dag. Så der og da bestemte jeg meg. La klær være klær, norske ordtak og rett kutyme så være. Jeg sender en melding til barnehagen jeg om at i dag får junior fri. Så snur jeg meg og sover i to timer til.

0900 er det en liten fyr som hvisker "mamma" og der ligger han da, uthvilt og så glad. Skal vi barnehagen nå spør han? Jeg sier nei, skal du kanskje være hjemme hos mamma. "JAAAAAA" roper han, og da var avgjørelsen endelig!

Så ligger vi i senga, planlegger dagens timeplan mens snø og vind kan kose seg der ute. Junior han tre ønsker, han vil se på "knekse beiener"(det er pinoccio , du vet han med knekte bein..haha), han vil drikke kakao også vil han bygge lego i stua. Vel, de tre skal jeg da klare å innfri. 

Så med kakao på kok og filmen ruller over tv'n så starter vertfall denne tjuvlånte fridagen ganske så bra.

Og dere skal ikke se bort i fra at vi må en tur på butikken også, kanskje vi setter på dressen og tar akebrettet ned. Vertfall hvis det slutter og snø store kjæringer. Og vi skal klare å være litt kreative også, har både maling, plastelina og farger i hus vi. Lego og perler også ;) 

Så i skrivende stund, når halve dagen er over; så har vi hatt det ganske fint så langt. For noen ganger trenger man ikke gjøre alt som seg hør og bør, noen ganger er det helt greit å ta en pust i bakken. Skru ned tempoet litt og nye hverdagen. Så kan jeg love dere at det blir barnehagen både i morgen og dagen derpå, for det blir jo litt oppladet energi en dag som denne. Men stappet av kjærlighet og kvalitetstid, det er den!

 

♥kine

#bakfasaden #hjemmemedmor #barneoppdragelse #foreldreogbarn #hverdagen #foreldreblogg #kosedag

bilde lånt fra google

 

spark meg bak..og så i retur!

shit..

jeg må bare bøye meg i støvet jeg for alle de som blogger hver dag, om noe nytt. De som blogger annen hver dag også, med innlevelse og iver. De som blogger 3 ganger i uka, selv med huset fult av unger og en fulltids jobb ved siden av.

For hvor har du meg i dagens samfunn?

Hjemme i  permisjon, kun en unge - og han er på barnehagen hver dag-, gubbe som alltid jobber og en vennegjeng som er så travle at det halve hadde vert mer en nok.

Jeg burde jo blogge dere ihjel..så hva skjedde??

Du, det lurer jeg på også. For plutselig så forsvant både tid og skrivekløe. Jeg har hatt så mye ledige dager, og ikke klart å rable ned mer enn et par innlegg da og da. Så jeg våknet opp i dag, og får rett og slett gi meg selv et spark bak. 

Riktignok så har jeg gjort de utroligste ting disse dagene. Jeg har sortert snart hele boden. De fleste esker er gjennomgått og de er organisert. Barneklær på en side, noe skal pares noe skal doneres. Leker er møysommelig sett over, og det vanlige dilldallet på boden er kasta. Også har jeg rydda inne i et par av kjøkkenskapene, det gjør mann aldri ellers liksom. Er så befriende. For ikke å snakke om hvor mye plass man får når man innser at det holder i lange baner med 4 matbokser og ikke 9!! Eller når jeg fant ut at ALT som lå på øverste hylle ikke hadde blitt rørt siden vi flytta inn for snart 2 år siden *flaut*

Så noe har jeg jo gjort i permisjonen. Og jeg skal innrømme at dette siste trimesteret av denne runden på tjukken har gjort meg utrolig sliten til tider. Snakker null null energi. Uvant og litt frustrerende. Men etter noen runder med meg sel så forsto jeg at kroppen må hvile den også noen ganger. 

Men nå dere, nå er fasen over. Fasene tilogmed tror jeg. Jeg har masse energi. Jeg har masse å skrive om. Jeg har gjort masse av ryddinga i boden. og Jeg har masse av tid igjen til denne ungen kommer ut(tror jeg selv vertfall)

Så min nye hverdag: Velkommen skal du være :) :)

♥kine

#bakfasaden #antiperfekt #tidsklemma #påtjukken #sliten.no #bruktiden #foreldreogbarn #barneoppdragelsen #prøveråfåtilenblogg #bloggipanikk

 

 

heldige han som har kokk som mamma

det hører jeg altså så ofte.. spesielt i samtale om at barn er trasse  i matveien og for ikke å snakke om når det kommer til den o hellige 

MATPAKKA!!!

Den som er det første tegnet på status symbol en liten pjokk skal oppleve(tror jeg) Der hvor de andre foreldrene veier opp i mente hvilken type foreldre du er.

Er du den som har alt i korrekte beholdere, null plastikk og bare resirkulert matpapir.

Er det bare økologiske og kortreiste råvarer, gjerne selvplukket i sesong på en gård litt utenfor byen. Eller i drivhuset på den alt for store uteplassen du har.

Det må vertfall være fargerikt og spennende. Frukt og brødskiver må da stikkes ut etter alle kunstens regler i pepperkakeformer. Eller sikkert noe som heter utstikkere for frukt. (for kan vel ikke bruke det samme??)

Det må være hjemmelaget smoothie på ergonomisk riktige flasker. Det må være eksotisk frukt så barna lærer seg ulike smaker. Det skal ligge lagvis og korrekt utifra næringsinnhold, og når det skal spises på dagen. Gjerne med en smørbrødliste av instruksjoner til den stakkars barnehagearbeideren. Skal varmes- må ikke varmes- spises i glass- dryss over müsli 3 minutter før servering... for de har jo tross alt bare 20 barn og passe på!

 

Også må vi ikke glemme at dette må postes på facebook og insta for enhver pris. Så det må vi ta bilder av før vi legger det i sekken. Dette spite junior til lunsj. Ja han eeeeelsker fullkornsgrøt med rosiner og kli. Smoothie på grønnkål, økologisk eplenektar og cottage cheese går ned for fulle mugger. 

 

Vel vel vel..min sønn, han som er sønn av kokken han spiser ikke skinke engang. Brødskiven serveres helst med bare smør, og agurken må skrelles. Smoothien rangeres etter farge, smak ikke så viktig. Banan er en tommel opp, det samme er helt helt vanlig yoghurt. Slik som barn har spist i generasjoner. Han vil ha med seg riskjeks hver eneste dag. Samme med et par biter eple eller druer, og gjerne litt paprika. Og dette kan han være fornøyd med HVER ENESTE DAG, 5 DAGER I UKA!

Jeg kan godt spe på med en nøtteblanding eller kanskje hjemmelagde grove pletter. Men da sier jeg spe på, det må ikke gå utover normalen. Jeg kan også stikke ut både pannekaker og melonen som et eple eller en runding, fordi han synes det er kult. Men ikke alltid, hele tiden! Og helst bytter han ut brødskiven med riskake også. Ja kjære mammapoliti, hold dere i bordkanten: jeg gir ungen min riskaker! fy på meg da!!!!!! kokk og alt. Men jeg er faktisk mer opptatt av et barn som spiser.

Jeg skal love dere at jeg sitter inne med nok faglig matkunnskap til at jeg kunne ha konkurrert med matpakkene til noen av de beste på instagram. Så høy på meg selv vil jeg tørre og være. Du trenger nemlig ikke være verken ingeniør, fysiker eller så sabla god kokk for å klare å lage sunn, riktig og næringsrik mat. Smoothier i flere farger, grove pannekaker helt fri for sukker, hjemmelaget müsli og vannmelon kuttet med pepperkakeformer. Men du må jo være frekk nok til å showe of på sosiale medier, være den som vil at alle i barnehagen skal tenke"åhhhh se på den matpakka da"

Vel..der kommer det jo opp et viktig aspekt med hele min matpakke filosofi. Hvorfor skal vi legge opp til klasseskille og mobbing utifra ei stakkars matpakke? Hva med den ungen som faktisk bare har to brødskiver og et eple. Ikke dandert fancy, helt uten flott innpakning. Tine yoghurt med plastskje og kanskje en boks tørket frukt. Når ble det feil? Når ble det helt greit at vi må ha så utrolig fancy mat til ungen i barnehagen??? 

Så her kommer et utkast av mine matpakker, litt slik som normalen er hos oss. Lite fjongt, en matboks som har et formål: den er praktisk, og det er mat som junior liker. 

Så skal jeg prøve å legge ut matpakker da og da, for å minne dere alle på at det er ikke der vi skal gjøre forskjell på barna våre. La de være barn, la de være like og la oss snart ta opp kampen om

  GRATIS MAT I SKOLE OG BARNEHAGER!!!!!!!

♥kine

#matpakke #mammapolitiet #antiperfekt #mammablogger #nablogg #foreldreogbarn #spisvariert #duerbranok #familie #blogg #barn #småbarnsliv 

 

forholdet..det skal leve.

kjæreste tid - Alene tid

Forholdet må pleies og vannes. Det er som en eksotisk blomst. Dype samtaler om kvelden, dele våre følelser om en slitsom dag. Det knitrer i peisen og vi deler en flaske vin. Den følelsen når Tv'n skrus av så vi bare kan la multimedier ligge og være tilstede.

Alt av husarbeid tok vi sammen før på ettermiddagen, vi brettet tøy og vi satte inn i oppvaskmaskinen. VI.

Blomster hver måned. Frokost på senga. Kino. 

Holder hånda og ligger i armkroken hver kveld. 

Deler en halvtime på badet hver morgen.

Frokost sammen i en hektisk hverdag.

Små lapper og vakre meldinger. 

 

 

Neida jeg tuller.

Vi står opp hver for oss, vi har en treåring mellom oss i senga og vi jobber til ulike tider hver dag. 

Vi spiser kanskje middag sammen, men som regel tar han noe varmet opp fra da jeg og junior spiste litt tidligere. Eller det blir "middag" klokka 2100..vi tar noe enkelt a.

Noen ganger er det for trangt i senga så jeg legger meg på sofaen. En natts søvn er blitt mer verdt enn å spoone i timevis.

Den som står opp og dusjer FØR junior får varmt vann, må mann ta til takke med sist i rekka er det nok kaldt.

 

Men det finnes flere måter og si " J E G  E L S K E R  D E G" på..

Når han sier "jeg kan hente dere ved barnehagen så trenger du ikke ta bussen."

Skal jeg kjøre i morgen så du får sove litt lenger?

"La mamma hvile litt. Kom vi kan se på batmann."

Når jeg spør om det går bra hjemme, og han bare svarer jada. Jeg vet han juger, for junior er som regel et lite krapyl rundt leggetid når jeg ikke er hjemme. Men han sier jada slik at jeg blir ute med venna så lenge jeg vil, uten dårlig samvittighet.

Når alt av søppel er gått ut med når du står opp. UTEN at mann har spurt om det.

Når du vet at tulipaner er mine favorittblomster, selv om du glemmer å kjøpe det.

Når du får smash i valetinesgave

Når gubben synes at du ikke trenger å sminke deg for enhver tur ut døra, "har da sett deg uten før jeg" som han sier.

Når han blir med på storsenter en lørdag, fordi jeg bare må se på noen klær(som jeg ikke trenger og sikkert ikke kjøper heller)

Når jeg blir irritert fordi han bruker lang tid på badet, men når han kommer ut så er både en maskin satt på og dusjen skrubba.

Når jeg fikk nye sko, som ikke var verken bursdag eller jul. Fordi skoene jeg hadde var en anelse usexy som han sa.

Når han kjøper favoritt potetgullet mitt, selv om han ikke liker det så godt. Og sikkert himler med øya når jeg blir sur fordi jeg mener jeg blir feit. Men jeg hadde vel blitt sur hadde han kjøpt sin favoritt(den jeg absolutt ikke liker)også.


Det er kanskje ikke rosenrødt eller i en liten boble hele tiden. Mange andre har jo de perfekte forhold. Jeg leser om de på facebook, jeg ser bildene på instagram og jeg får høre om de på vinkvelden. Men jeg kan fortelle dere alle at vi har det bra, selv om vi ikke hopper i høyet 7 ganger i uka, ikke har barnefri en langhelg i mnd og vi sover ikke alene på soverommet. Vi skrur ikke av tv'n og vi spiser aldri frokost sammen i uka. Vi er uenige om husarbeidet og barneoppdragelse. Vi er uenige om hva det vil si og slappe av, uenige om hva som skal prioriteres først og uenige om at vi er uenige.

Men jeg prøver ikke å innbille noen at det er HELT PERFEKT ETTER BOKA heller.

At dere rundt meg må tro for enhver pris at her er prakteksemplet på et samliv. Jeg tenker jo med meg selv, at dere som har det sååå bra. Dere som legger ut dette i det vie og brede. Hvis dere har det så bra, hvis dere har så mye tid sammen. Hvorfor bruker dere tid på facebook da?

♥kine

#antiperfekt #bakfasaden #hverdagsliv #denektekjærligheten #forholdetmåleve #småbarnsliv #foreldreogbarn #nablogg #hønehjørnet #konatimremi

Instagr@m : @konatilremi 

 

 

 

 

munchies, cravings eller hva du måtte ønske

det er tirsdag, men kunne like gjerne ha vært en mandag ellers torsdag.

Jeg har så sykt lyst på potetgull. Det bare flimrer for øya og jeg dagdrømmer om nydelige sprø chips.

Jada jada, mann burde holde seg unna fett og sukker, unna salt og fritert. Vertfall når du er under kategorien feit (slapp av folkens, jeg vet forskjell på en størrelse small og meg. Og smal er jeg ikke)

Men jeg har så lyst på..

Og noen ganger så lar jeg viljestyrken vinne, så absolutt. Jeg tar ei gulerot og knasker ivrig i vei på den. Jeg tar en te når jeg har lyst på noe søtt og jeg svetter unna fetthungeren med litt husarbeid.

Men så finnes disse dagene altså, da det ikke går. Det nytter bare ikke. Tydeligvis er det bare jeg; og kanskje slik ca 1 % andre, som føler det slik. Men det får så være. Jeg tar et slag for oss jeg.

For oss som har godteskåla gjemt oppe i skapet sammen med posesaus og kokosmelk. Der du vet unger og gubber aldri leter. For oss som har en liten pose chips liggende i en skuff i gangen, sammen med votter og skjerf. Der du vet unger og gubber aldri leter. For oss som har ei plate sjokolade på de utroligste steder på kjøkkenet, den vi tar frem når vi er helt alene. Der du vet unger og gubber aldri leter. Vi som sier nei når ungen spør om vi har noe godis, fordi vi vil ha det lille som er igjen for oss selv. Vi som rister trist på hodet, og sier "dessverre kjæresten min men det er helt tomt for sjokolade". Fordi vi vet at 5 ruter holder ALDRI til oss to.

Vi må stå sammen, vi må nyte hemmelighetene våre i smug og lære oss å gi litt f**n i skyldfølelsen. 

Så alle dere som hver dag bare knipser unna sukker og søtsaker. Dere som fnyser av de som må ha litt chips eller noe fett. Dere som mener det er bare å ta i et tak, skjerp dere eller ta dere sammen. Vel DERE kan ta dere en bolle og la oss som noen ganger bare MÅ ha lov til å bare måtte det. Så kan dere kose dere med ei selleristang på veien.

 

♥kine

#antiperfekt #bakfasaden #deflestespisergodis #potetgull #cravings #viljestyrkevisdegfrem 

det var det ingen som sa noe om..et par ting jeg skulle ønske jeg viste FØR graviditet og småbarn

det er utrolig hvor mye folk skal belære deg i visse situasjoner i livet. Som den jeg er i nå og den jeg har vært i de siste 4 årene snart.

Småbarnsrollen, og for ikke å snakke om gravid rollen. Det stopper jo ikke med råd og tips. "når jeg var" "når jeg hadde" "når mine var små" "du MÅ" og "du MÅ ikke" Det bare fortsetter. Og  til tider er det kanskje  vel  og bra, at folk vil dele av erfaringer og egne opplevelser. Men hvorfor i huleste er det ingen som fotalte meg hvordan det EGENTLIG GÅR TIL??? hvorfor pyntet så mange på sannheten? for når jeg i dag, noen år klokere, noen rynker rikere og litt søvn fattigere; sier til alle disse rådgiverene hvordan min tid som gravid og småbarnsmor har vært så mangler det ikke med "åhh ja..husker det" "akk, slik hadde jeg det også" "ohh min er også sånn" "ja det er bare en fase" "det vokser de av seg" "det er ille når det holder på" Men ingen, INGEN fortalte det før jeg fikk barn.

Så da ser jeg det som min plikt å ta opp noen av dagens og hverdagens hindringer og utfordringer. Jeg skal dele mine opplevelser av noe jeg tror veldig mange egentlig opplever, men ikke helt tør og innrømme. For det er ikke slikt som skal ut på sosiale medier vertfall. På sosiale medier der er nemlig livet utrolig perfekt. Det er faktisk rart at det finnes dager med regn på det sosiale mediet!!

Men for meg både regner og slafser det til tider. Og etter super respons fra omgangskretsen på at jeg lovpriser samsoving i forrige innlegg skal jeg nå by på meg selv litt (trykk på lenken for å lese om samsoving)

http://konatilremi.blogg.no/1515449236_so_og_ro_tipp_og_tn_m_vi_sove.html.

Til advarsel for dere som ikke gidder å lese om småbarnsforeldre sine problemer eller gravide utfordringer: IKKE les da vel

 


Starter NÅ

ÅREKNUTER

dette er et gravidproblem. Riktignok finner mann en del hvis mann googler, og da står det tilogmed at det er ganske vanlig. Spesielt på slutten av et svangerskap. Men hallo!!!!ingen googler vel:  "hva er ganske vanlig i slutten av et svangerskap av skavanker og ting ingen forteller om før du har det?"  

altså det burde vi gjøre.

Åreknuter er særdeles lite sexy, kanskje noe av det minst sexy som finnes. Spesielt hvis du som meg er velsignet med melkehvit hud og den forholder seg slik. Når bena ser ut som en forvridd versjon av det finske flagget, det er ikke da du føler deg som heitest altså! Jada, mann skal elske sin kropp, men det finnes jo tider da det er særdeles vanskelig må jeg si. Åreknuter kan fint opereres, noen ganger dekket av staten tilogmed hvis du er ille. Jeg har gjort det en gang jeg altså. Jeg viste derfor også godt hva som ville komme med dette svangerskapet her. Kjøpte inn støttestrømper i alle mulige lengder og varianter så for t jeg viste det var en på vei. Men akk..åreknutene er som ugress. De kan vokse og finne smutthull over alt tror jeg. Så da vagger jeg rundt her da. Likbleik etter en vinter,og en sommer som heller ikke ga mye håp med åreknuter fra toa og opp. og vet dere hva det beste er?? erfaring messig fra sist runde jeg var smelt på tjukken så kommer det jaggu i meg åreknuter i det aller helligste også jo nærmere en fødsel mann kommer. "heeeelt normalt kjære du" sa jordmor sit. Jodda,jaggu sa jeg smør! kanksje heeeelt normalt. Men seriøst. Der nede skal de da ødelegges nok, må vi starte FØR ungen kommer?

nei folkens..åreknuter eller ikke. Det fine er at har du ikke hatt så mye av det før du ble på tjukken så forsvinner de nok av seg selv når ungen er ute. For de enda mer heldige, slike som meg med gener som elsker å produsere. Ja da blir det vel en sommer med hovne ankler, unge i puppen og en mann som tripper rundt og sier "men kjære, jeg synes du er pen akkurat som du er" <-det tar vi et annet blogginnlegg om. når menn sier ting i dèt tonefallet vet dere.

HÅRET

Du vil ikke tro hvor fort håret gror, det er som en løvemanke på toppen der. Og det blir altså så tykt og glannsfult, volum som er over all fantasi. Det er vidunderlig..men tabu sier du? skulle ikke dette være tabu. Jo for når håret vokser som ugress på hodet, da vokser det som ugress OVER ALT.

Og det er ikke en heldig kombo. Apelegger og en mage som gjør at du kan glemme og se dine egne tær. Langt mindre tro du klarer å håndtere en barberhøvel på en smidig måte. Og når da leggene i tillegg er stappet med åreknuter så er det faktisk ikke så lett med tynne strømper og en elegant kjole over. Slik som alle gravide på bilder går kledd.

PUPPER

De vokser, og det noe så sinnsykt! Joda vel og bra. Men de vokser i ulikt tempo, det klør og stikker. Ømt som bare rakkeren, og det er før en unge skal begynne og gnage på de. Så er det jo alt rundt. 

Når ammingen ikke fungerer. Når melken ikke kommer, eller når melken kommer i alt for strie strømmer. Når det er 40 i feber og brystbetennelse, eller intens melkespreng når du endelig har en kveld ute med jentene. Når tårene strømmer fordi puppa henger som to utvaska kluter etter at melken er borte. Når du føler du kan kaste de på nakken for å vaske under. Da er ikke store pupper i noen måneder så utrolig kult allikevel skal jeg fortelle.

bilde lånt fra google

HEMORIDER

Hvis mye over her er tabu så er kanskje den største av de alle denne. Hvorfor kan vi i hytt og gevær snakke om revning og sår. Om sprengt og ømt. Hvor vondt det er og føde og alle plager som hører til underlivet? Men beveger vi oss et par cm til, nei da du. Det er det ingen som har hatt. Men tydligvis opplever 75% av alle gravide dette. Så NOEN må da ha hatt en eller to? og det må da ha vært like plagsomt for dem som for meg?? Jeg håper det vertfall. Dette vil jeg ikke være alene om.

GASS

Luft luft luft..det er så mye luft. Og jo nærmere klekketid mann kommer jo mindre kontroll har mann på denne lufta og. Skal love deg at ingen, INGEN, fortalte meg at når du blir gravid vil du gå rundt og konstant småfise. For jeg med fjerteangst hadde kanskje revurdert hele forplantningsbehovet der og da.

EGENTID, PÅ BADET

at å gå på do regnes som egentid.

Med en gang det har kommet et nytt medlem som krever full fokus og full oppmerksomhet, ja da er det visse ting som må vike. Som den lange gode dusjen, lakking av negler eller bare det å kunne gå på do alene.

Nå er jo dette en fase så klart, for de første årene kan du helt fint gå alene, da kan ikke ungen bevege seg så mye på egenhånd. Også kommer det vel til et punkt hvor det ikke er så kult å være med mamma på do kan jeg tenke meg. #flaut

Men akkurat nå, så er det lite privatliv på badet. Noen ganger så sniker jeg meg inn der, og håper i det lengste at døra forblir lukket. Jeg svarer ikke engang når det ropes "maaaammmmaaaa hvor er du??" Disse 4 minuttene helt alene er vidunderlig skal jeg love.

Eller hvis mann er ferdig tildlig på jobb og rekker hjem for en dusj så gjør jeg heller det enn å vaske tøy for å si det slik. Kan dusje tanken tom for varmt vann. Sier det ikke til gubben engang, bare jatter med når han spør om det gikk greit rett fra jobb til barnehagen. Det ingen vet har de ikke vondt av

Så frem til det igjen er greit at mamma er på badet, alene, så får jeg vel by på meg selv og ha en til tider litt for nysgjerrig 4 åring der med meg. 

GI OPP, I DISKUSJON MED EN 3 ÅRING

Det virker så lett. Å få et liten krabat til å gjøre akkurat som du vil. Men for alle som har prøvd å dra en tur innom butikken etter barnehagehenting, alle som har pusset tenner hver kveld, alle som har laget bakt torsk til middag og ikke pølse, alle som har kjørt forbi en lekebutikk og ikke gått inn og alle som har hatt sjokoladen litt for synlig i skapet på en onsdag. Alle dere vet kanskje at det er ikke like lett og si nei. Mann er sliten og trøtt, vil ikke være sur og grinete i tillegg. Så da sier vi i et svakt øyeblikk ja til den isen, ja til en enkel tannpuss og ja til pølser til middag for 3 dagen på rad. Og det må da være lov noen ganger det også.

SKO STØRRELSEN ØKER

Under selve graviditeten er det vel litt logisk, det er hovne bein og ankler samt mye vann i kroppen. Men ingen sa et ord om at dette ville vedvare også etter at ungen var ute. At det som før var en liten størrelse 40 nå permanent har blitt en 40,5 opp mot 41!!! Så takk og farvel alle mine vakre sko,samlet igjennom mange år. Vi har delt gleder og sorger. Dere står på loftet og samler støv, for jeg håper på en mirakelkur og at dere vil passe engang i fremtiden. Eller at jeg får et skoskap dere bare kan stå i. Hadde jeg vist er det mulig vurderingen hadde blitt 87 par sko vs et søtt lite barn..faktisk ikke så lett det der ;) hahah

SAVNE LIVET

Jeg skal helt ærlig si at jeg savner livet. Ikke nødvendigvis det å feste natten lang, tre dager i uka og leve kun på impuls. Men jeg savner et glass vin eller to når jeg er gravid, jeg savner å ha et tonn energi til å møte alle venner og bare ha det gøy. Jeg savner tiden før barn da alle ringte og spurte om mann ville finne på noe. Når en kinotur var noe mann bare gjorde helt på impuls. Jeg savner å ligge på sofaen i armkroken hele helgen uten noen planer om aking eller husvask. Jeg savner å jobbe døgnet rundt og være en av gjengen. Jeg savner at alle venna kommer innom på et glass og de lange samtalene. Men jeg elsker også livet litt akkurat slik det er nå da. Men det må være lov å savne. Være lov å rope ut: VI HAR BARNEFRI OG VI DIGGER DET!!! 

TA OPP FØLSOMME OG TABUBELAGTE TEMAER

ja utrolig men sant, det er også FY FY. Men vi må snakke om det. Vi må opplyse og fortelle, slik at ikke noen sitter der og føler seg helt alene i en stor verden. Det er godt å vite at du ikke er alene. 

* ønske seg en gutt eller jente. Vi gjør da det, men det betyr ikke at vi ikke elsker det som måtte komme.

* vil ikke vil ikke vil ikke..føde normalt. Hva? det vil da alle? Eller vil ikke vil ikke..ha keisersnitt. Hva? du er da heldig som får det.

* og sist, men ikke minst. En for alle dere som føler på dette:  Ikke ønske seg barn. For noen vil ikke ha barn. Det er faktisk ikke vår rett som småbarnsforeldre at vi føler vi kan prakke på dem alt pratet vårt om barn og bleier, amming og graviditet. Noen vil ikke, de vil ha hund. Respekter det.

♥kine

#antiperfekt #livetbakfasaden #bakfasaden #godmorgennorge #tabu #detalleharingensnakkerom #bypådegsjæl #gmn

 

 

so og ro, tipp og tå,nå MÅ vi sove

sove sammen, sammsoving. Tabu hos noen, halleluja hos andre. Lovpriset hos oss!!

Vi, eller vertfall JEG, hadde mange runder når junior var rundt 6 mnd gammel med hvordan vi skulle gjøre med soving fremover. Leste bøker, så programmer og googlet meg nesten på en doktorgrad! Jeg ville så klart gjøre det ganske rett og ganske så bra for akkurat vårt barn. Slik som alle andre foreldre vil.

Jeg ordnet seng med uro og dempet lys. Myk madrass og svalt sengetøy. 

Vi hadde på denne tiden kun et soverom så eget barnerom var liksom ikke i tankene ennå. 

Og dette barnet ble puttet i sin seng, han skreik, han grein, han var fortvilet. Mammahjertet skreik, det grein og snakk om at jeg var fortvilet. For min lille sjarmør han ville ikke sove i noen egen seng.

Sammen med oss, midt i mellom mor og far sov han som en drøm. 

Men jeg ga ikke opp. Bytt madrass sa noen, ja så da ble det ny madrass. 

Han digga ikke den så mye mer enn den første, så da fikk han begge! 

Hev senga hans litt sa noen, da da bygde jeg opp senga da. Men i vater eller ei, han ville ikke!

Han kunne derimot fint sovne i vår seng også flyttet vi han over. Men ettersom vi ennå ikke hadde en hel natt søvn så ble det mye våkne-opp til oss- sovne- ned i egen seng- våkne..også hele runden en gang til.

Nå var han kanskje snart året. Sov ennå ikke en hel natt, men det var greit. Han sto ikke opp klokka 0530 heller. ALDRI!! 

så satt jeg en kveld, sliten og med en selvfølelse langt under par. Skroller meg igjennom dårlige programmer på tv-svoop svoop- stopper på en dansk tvkanal som viser en dokumentar om samsoving. 

Og der, sent en kveld med tåresprengte øyne og hormoner langt på utsiden, så er det denne lille dokumentaren som skal få meg til å innse at magefølelsen jeg har hatt er helt fin. Jeg har drømt om og tenkt mye på samsoving. Altså at junior bare kan sove sammen med oss hvis det er der han vil sove. 

Jeg, jeg som utad prøvde å virke så forbanna kul. Jeg hadde det da helt fint og dette nye mammalivet det var ingen problem. Så klarte jeg ikke engang å få orden på noe så grunnleggende som SØVN! og det rett etter at den fordømte amminga også gikk dit pepper'n gror. Men denne jordmoren på tv, hun som så ut som dratt ut av en film. Med stort krøllete hår, litt i anelsen sølv. Klær som minner litt om den kule musikklæreren og litt om hun vi alle likte på heimkunnskap.

Denne dama hun sa helt rolig og helt alvorlig på tv: Slapp av..det er bare soving. Og før dere vet ordet av det er poden tenåring og vil absolutt IKKE vite av tanken på at h*n har sovet sammen med dere. Så sov, nyt og ta fritiden et annet sted. Det ordner seg.

FOR: 

Det handler ikke om hvor de sover, men at de sover!!

Det handler ikke om hva andre mener, men at dere har det bra.

Og det handler ikke om å være så fordømt perfekt, men å levere det som er best for dere.

Slik; der har jeg luftet det! Så kan alle dere som tisker og visker om at han sover sammen med oss få bekreftelsen, dere som ikke kjenner noen som sammsover skal få et ansikt utad og alle der som tror at unger er så fordømt lett burde innse at dere tar FEIL

♥kine

#samsoving #bakfasaden #antiperfekt #foreldreogbarn #foreldremanualen #gjørsomduvil #småbarnsliv #nabarn

 

 

 

Nytt år nye muligheter

Endelig var siste side i 2017 skrevet,og for en avslutning. Jula den flyr liksom avgårde uansett hvor forbanna god tid du tror du har i midten av november. Rare greier det der.
Jeg timet og tilrettela, jeg lagde lister og fulgte planer. Men NEI,bloggen måtte vike den gitt.
Så da får 2018 bli året. Og for et år,kommer jo til å ha så mye å blogge om.
Jeg vil være mye forbanna på barnevognsmafiaen, frustrert over våkenetter og bleieskift, oppgitt over fordommer mot feite folk og føle for noen oppgjør med a4 mentaliteten. Jeg skal gledelig blogge om det første glasset med vin og ungefrie helger.
Byturer med vakre mennesker og klær som endelig passer (hvis de gjør det da...)

Jeg skal slå et slag for alle som føler seg litt utenfor og for alle som ikke står helt frem selv.

Også får jeg vel dele en og annen glad sak midt i mellom.
Men FOR ALL DEL, si i fra hvis jeg skulle forsvinne inn i en rosa boble av babysnakk og eventyr historier om at hverdagen er rosenrød. For det er den nok ikke. Jeg har da vært i denne situasjonen før, og den var ofte en dans på roser den. Roser med torner.

Så alle sammen..fra nå og fremover blir det blogg med hogg. Om livet akkurat så #antiperfekt som jeg mener det er. #bakfasaden til livet som litt halvfeit tobarnsmor det kan by på mye latter for hvermannsen vil jeg tro.

God fornøyelse og husk nytt år nye muligheter

♡kine

At jeg ikke har tenkt på det før..

Noen ganger så bare faller det ned i hodet på deg.. SMARTE LØSNINGER!
Sikkert noen som har funnet opp det meste før, men disse strålende ideene har aldri nådd frem til meg.
Derfor er det SÅ utrolig deilig når jeg finner de. Om det er av seg selv eller inspirert av dagens medier.
Og vet dere hva, her skal jeg dele noen av mine favoritter med dere. For en ting alt dette har felles så er det at det gjør hverdagen litt enklere for rotet forsvinner LITT raskere

○pynt med spill
Rett og slett heng opp alle puslespill og brettspill på veggen!  Jeg bruker borrelås til malerier. Null hull og veldig enkelt. Så kan minsten rive de av veggen ved bruk og lett henge de opp igjen.

○nøkler + Lego =sant
Lag et mega kult og personlig sted for å henge fra dere nøkler.
Så kjøper mann enten nøkkelring med Lego på så den kan festes rett på. Eller lim knagger av Lego klare til å henge nøklene dine rett på. Kun fantasi og humør som setter grenser.
Og en stor fordel at det reduserer både frustrasjon og høy bannefaktor når mann er fult påkledd og litt stressa på tid. Det er varmt og alt som gjenstår er å låse døra-》hvor er nøklene?

Så klapper jeg meg selv på skulderen og tenker at interiørdesign det får noen andre ta seg av 😉

♡kine

#bakfasaden #ryddienfei #smarteoppfinnelser #smarteløsninger